onsdag 28. april 2010
Russatiå og eksamenstiå
søndag 21. mars 2010
Likestilling og Kjønnsroller
Likestilling og kjønnsroller har vært ett av de mest diskuterte temaene i det siste århundret. Men også får flere hundre år siden var diskusjonen den samme. Mange filosofer og personer har sine meninger og forskjellene er store. Dagens norske samfunn går i rettning av ett mer og mer likestilt samfunn, men samfunner er ikke enig i hvordan det bør være.
En kjent filosof fra før kristus tid het Platon. Han var en tidlig kvinneforskjemper som mente vi ikke måtte bry oss om kjønn og kjønnsroller. At de biologiske forskjellene ikke var relevante når det gjaldt hvem som kunne gjøre en best jobb. Han mente kvinner like gjerne kunne være jurist eller filosof, så lenge man er kvalifisert til det. Dette var spesielt og ikke vanlig i en tid hvor kvinner var svært undertrygt av mannen.
En annen filosof fra samme tid hadde en helt motsatt oppfatning av likestilling og kjønnsroller. Aristoteles rangerte mennesker etter funksjon og evne. Slaver var mindre verdt en frie borgere. Kvinner mindre verdt en menn. Han mente kvinner var defekte menn, som ikke er fullt utvikler, som mangler enkelte evner, og som dermed ikke kan gjøre alle tingene som menn gjør. Da tenker han på gode jobber og høye stillinger.
Dette er de to største motsetningene innen debatten. Mange har en mening som ligger en plass i mellom.
Det er ikke bare mannlige filosofer som har meninger om saken og for at det skal bli litt mer likestillt tar jeg med den kvinnelige filosofen Simone de Beauvoirs syn på kjønnsrollene i samfunnet. Hun tenker i samme retning som Platon, men hun har mer fokus på kvinnens rolle i samfunnet og i ekteskap. Hun mener det er mannen som har bestemt hvordan kvinnen skal oppfattes. Dette understrekes i boken hun har skrevet, midt i boken står det: ”Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”.
Men hvor står egentlig dagens samfunn? Er vi likestilte? Dette er spørsmål som blir stilt hver dag, men vi ikke har svar på. Mange regner Norge som det mest likestilte landet i verden. I en artikkel på nettet skriver Åse Brandvold at Norges problem idag er at vi tror vi er likestilte. At vi tror vi er ferdige med den kampen. Dette stemmer hvertfall ikke med min oppfattelse av dagens samfunn. Selv hører eller leser jeg om kritikk eller meninger om likestilling eller kjønsrollene omtrent hver dag. Både tv, radio, avis, internett og så videre tar og blusser opp denne debatten gang etter gang. Jeg synes likestilling har gått forlangt. Jeg mener alle bør få gjøre det de vil og ikke bli hindret av kjønn eller rolle i samfunnet, men jeg mener at samfunnet bør tilpasse seg naturlig. La meg gi ett eksempel. I Norge er over 80% av ingeniørene menn, mens 80% av sykepleiere er kvinner. Derfor gir staten ekstrapoeng til kvinner som søker ingeniørstudier slik at de lettere kommer inn i forhold til gutter. Dette mener jeg er feil. Likestilling skal være at alle har samme forutsetning og mulighet for å gjøre ting. Ikke at staten skal prøve å få det til å bli like mange kvinner som menn overalt. Det blir å misforstå likestilling.
Kjønnsrollen i samfunnet har forandret seg mye de siste årene. Mange flere kvinner er ute i arbeid og husarbeid er mer jevnt fordelt mellom mann og kvinne. Mange kjemper for å fjerne de tradisjonelle rollene i samfunnet hvor kvinnen er hjemme å steller hus og familie, mens mannen tjener penger. De moderne rollene i samfunnet er at begge er i arbeid og fordeler husarbeid likt. Det er en bra retning samfunnet går i. Og det er bra at vi hele tiden ser på hva som er dårlig med samfunnet å prøver å gjøre det bedre for alle. Men jeg mener vi har for mye fokus på ordet likestilling, jeg er så lei det ordet.
Kilder:
Tro & Tanke side 148-159.
http://www.klassekampen.no/artikler/kommentarer/57267/article/item/nullhttp://www.dagbladet.no/2010/03/08/nyheter/innenriks/kvinnedagen/mannedagen/sex/10751219
/
www.wikipedia.no/Platon
www.wikipedia.no/Aristoteles
www.wikipedia.no/Simone_de_Beauvoir
Erlend Vie
onsdag 3. mars 2010
Tradisjon og Modernitet
1) Tradisjonalisme - Formen er det viktigste kjennetegnet; den tradisjonelle kulturen bryter ikke bevist med de eksisterende utryksformene, men bruker dem og utvikler dem videre.
Modernitet/det moderne prosjektet - innholdet er det viktigste kjennetegne; Modernitetens kultur utrykker troen på at vår egen fornuft kan skape framskritt for verden og frigjøring for menneskene.
2) Det som kjennertegne nyrealismen fra de første 10årende av 1900-tallet er: at forfatterene skrev om samfunn og mennesker i en tradisjonel, realistisk form.
3) En dannelsesroman følger en persons utvikling, hvordan en person blir dannet av omgivelser, opplevelser, reiser, møter med andre mennesker osv.
4) Sigrid undset skrev i hovedsak imot det moderne prosjekt, ved at hun var for kirkens autotet og mannsdomert samfunn. Men hun er for at folk skal følge sine egne drømmer, som er overens med det moderne prosjekt.
6)Debatten handler om Knut Hamsun og hans forhold til Nazismen.
8)Stridsspørsmålene i kulturdebatten, var syn på psykoannalysen, syn på moral og oppdragelese og syn på kristendom og kirke.
Nordal Grieg var en av de radikale.
9) Dikt i tradisjonel form som handler om almennmenneskelige temaer som livet, døden, kjærligheten, naturen, lengselen, sorgen og gleden.
12)"Helvettes" debatten var en debatt i 1950-årene som handlet om ikke mindre en helvette. Det handlet om at de ikke ble enige om hva helvette var, hvordan du kom til helvette og hvem som kom der. Mykledebatten handlet om pornografisk bruk innen litteraturen.
13) Jens Bjørneboe engasjerte seg i saker hvor han mente at uskyldige var dømt, men han skrev og om hvordan samfunnet driver mennesker inn i ondskap og undertrykkelse.
14) Hippie kulturen er kjent for blandt annet sitatet "Make love, not war". De var en gruppe mennesker som imot krig, de angrep politikken og livstilen til den etablerte voksenverden. Musikken hadde også en stor rolle.
15) En rekke ungdomsgrupper som punk og hippie samt studenter rundt i verden skapte politisk engasjemang, de var imot et autoritært samfunn.
17) Skittenrealismen var en periode hvor forfattere skriver om negative ting med livet, de bruker tristhet, vold, ensomhet og psykologisk svake. Forfattere som skrev skittenrealismen var: Jonny Halberg, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen og Pål Sletaune.
Skrivemåten var konkret og knapp samt at språket lå veldig nært talespråket.
Innlegg
