I religion og etikk fikk vi i forrige uke besøk av en buddhist som hold foredrag for oss om buddhismen. Ett veldig lærerikt foredrag, spesielt kjekt å få se hvordan en buddhist selv ser på buddhismen og buddhismens viktigste sider. Og i følge denne buddhisten handlet det mest om meditasjon. Hvordan kontrollere tankene dine under meditasjon for å få ro i "sjelen". Buddhismen handlet mest om å få ro i livet, unngå fristelser og begjær. Meditasjon er ikke som å be, som noen kanskje tror, det handler ikke om å håpe eller tro, men å oppnå nirvana som, ifølge religionsboka, er hva alle buddhister lever etter. Men slik jeg tolket han vi hadde på besøk tenket han ikke på det. Han sa bestemt, gjentatte ganger, "Nirvana er nå" etter spørsmål om nirvana.
Denne buddhisten mediterte 1 time hver dag og sa at meditasjon var som andre ting; du må øve for å bli bedre. En god meditasjonist. Da kom reaksjonen fra salen: "hva er forskjell på en god og en dårlig meditasjonist når det eneste du gjør er å sitte å ikke-tenke?" Det er selvfølgelig ett godt og logisk spørsmål, men vis du prøver å sitte stille å ikke tenke på noen ting i en time kommer de fleste til å slite. Det handler om å ha god konsentrasjonsevne og fokus. Jeg hadde ikke klart det, eller klart det dårlig.
Men ved å meditere og tenke positivt(eller ikke tenke noen ting, for da er det hvertfall ikke negativt) klarer buddhister å unngå det som siddharta, bedre kjent som Buddha, mente var dårlig med menneskene, følelser som smerte, hat, begjær og sjalusi osv. Uten dette vil menneskene oppnå nirvana, dermed slutte det evige liv i den onde sirkel.
Selv syntes jeg det høres absurd ut. Utenkelig. Jeg synes de er litt blinde og ikke ser realiteten. Han snakker om narkomane som doper seg for å føle seg bra, når han egentlig har det drit. Mens buddhister har det bra uten noen ting. Slik jeg ser det kunne han tatt selvmord(ikke misforstå), for alt de vil er å unngå begjær, vonde følelser osv. Men det er det som er å leve. Vi lever alle for minner, for å glede deg til noe. utvikle følelser. Men dette er min subjektive mening fra en ikke.-buddhist.
Kilder:
Tro og tanke.
Jørgens blogg for inspirasjon.