Buddhismen og meditasjon

Hva er meditasjon? Ifølge Wikipedia er meditasjon psykiske øvelser som omfatter lyd intonasjoner, sanseøvelser, fantasi, affirmasjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning. Mange vanskelige ord der, men kort fortalt handler det om å kontrollere hjernens tanker.

I religion og etikk fikk vi i forrige uke besøk av en buddhist som hold foredrag for oss om buddhismen. Ett veldig lærerikt foredrag, spesielt kjekt å få se hvordan en buddhist selv ser på buddhismen og buddhismens viktigste sider. Og i følge denne buddhisten handlet det mest om meditasjon. Hvordan kontrollere tankene dine under meditasjon for å få ro i "sjelen". Buddhismen handlet mest om å få ro i livet, unngå fristelser og begjær. Meditasjon er ikke som å be, som noen kanskje tror, det handler ikke om å håpe eller tro, men å oppnå nirvana som, ifølge religionsboka, er hva alle buddhister lever etter. Men slik jeg tolket han vi hadde på besøk tenket han ikke på det. Han sa bestemt, gjentatte ganger, "Nirvana er nå" etter spørsmål om nirvana.

Denne buddhisten mediterte 1 time hver dag og sa at meditasjon var som andre ting; du må øve for å bli bedre. En god meditasjonist. Da kom reaksjonen fra salen: "hva er forskjell på en god og en dårlig meditasjonist når det eneste du gjør er å sitte å ikke-tenke?" Det er selvfølgelig ett godt og logisk spørsmål, men vis du prøver å sitte stille å ikke tenke på noen ting i en time kommer de fleste til å slite. Det handler om å ha god konsentrasjonsevne og fokus. Jeg hadde ikke klart det, eller klart det dårlig.

Men ved å meditere og tenke positivt(eller ikke tenke noen ting, for da er det hvertfall ikke negativt) klarer buddhister å unngå det som siddharta, bedre kjent som Buddha, mente var dårlig med menneskene, følelser som smerte, hat, begjær og sjalusi osv. Uten dette vil menneskene oppnå nirvana, dermed slutte det evige liv i den onde sirkel.

Selv syntes jeg det høres absurd ut. Utenkelig. Jeg synes de er litt blinde og ikke ser realiteten. Han snakker om narkomane som doper seg for å føle seg bra, når han egentlig har det drit. Mens buddhister har det bra uten noen ting. Slik jeg ser det kunne han tatt selvmord(ikke misforstå), for alt de vil er å unngå begjær, vonde følelser osv. Men det er det som er å leve. Vi lever alle for minner, for å glede deg til noe. utvikle følelser. Men dette er min subjektive mening fra en ikke.-buddhist.

Kilder:

Wikipedia - Buddhismen

Wikipedia - Meditasjon

Tro og tanke.

Jørgens blogg for inspirasjon.

En god samvittighet

Tittel: En god samvittighet

Forfatter: Alexander kielland

Bok: Nye noveletter

Boken handler om en dame som heter fru Warden. Hun får dårlig samvittighet og tar med seg en god slump penger til ett fattig strøk for å forbedre samvittigheten sin. Men under denne turen finner hun ut at de fattige bare har seg selv å takke og at om du gir dem penger vil de fortsatt være fattige. Hun mener de bare har seg selv å takke. Etter denne turen går hun hjem uten å ha gitt en krone, men med god samvittighet. 

Teksten er fra naturrealismen og har en ironisk side. Fru warden drar til de fattige for å få god samvittighet. Da tenker vi på at hun skal gi dem noe, men i virkeligheten vil hun bare hjelpe seg selv. 

Essay

Essay

Wikipedia forklarer ett essay slik:

"Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker. Essay kommer fra det franske «essai» (forsøk) eller «essayer» (forsøke). Sjangeren fikk sitt navn fra Les Essais, en bok som den franske forfatteren Michel de Montaigne ga ut i 1580. Essay er ganske nært slektet med kåseri, blant annet ved at begge sjangrene er personlige og subjektive tekster hvor du «leker» med et emne. I begge sjangrene tar forfatteren med seg leseren på en tankereise rundt emnet uten at han/hun kommer med ferdigspikrede konklusjoner. Den viktigste forskjellen er at kåseriet først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og dermed har et noe annet særpreg."

Essay er en mediasjanger. Den blir brukt i bøker og aviser. Det som er spesielt med Essay er at du kan skrive subjektivt og reflektere rundt hva du mener.

Du kan dele Essay inn i to typer Essay:

- Personlig essay. Personlige essay er ett essay hvor du reflekterer rundt dine egne tanker. Denne er mest brukt i bøker.

- Saksessay. Saksessay er essay som er veldig argumentbaser. Denne typen essay blir ofte brukt i vitenskapen.

Fotball som religion.

Du kan dele fotballen inn i flere kategorier. Du har de "aktive" som spillere, trenere, ledere osv. For disse vil jeg si fotball absolutt ikke er en religion. De driver med idrett. Så har du den inaktive delen med publikum. Dem som kommer å ser kamper, følger med på resultater og tabeller. kan vær en religion dersom du definerer religion som en plass hvor folk møtes, deler samme interesse og har ett felles "mål", tankegang. Altså, vis du definerer religion med en funksjonel definisjon er fotball religion. Definerer du religion på en substansiell måte, er det ikke en religion. Kort sakt er fotball både og. alt etter hvordan du definerer religion.

Bokmålstentamen - Analyse av novelle

Fikk akuratt tilbake Bokmålstentamenen min som vi hadde her om dagen. Dette var en litt anderledes tentamen fordi vi skulle analysere tekst istedenfor å skrive en foretelling om ett emne, som er det vanlige tentamen-oppsettet. Uansett gikk det ganske bra. Er meget fornøyd med karakteren 4. Her er min analyse, enjoy.

En falkpleiers bekjennelser

”En falkpleiers bekjennelser” er en novelle skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den ble skrevet i 1988 og var en av mange noveller i novellesamlingen Jesus står i porten.

Novellen handler om en jeg-person som vi ikke får vite navnet på. Denne personen passet ikke helt inn i samfunnet, og gikk rundt med selvmordtanker. Hans venner, eller ”De” som de blir nevnt som i teksten, så at hovedpersonen trengte hjelp og sendte ham derfor vekk en to ukers tid til en hytte oppe ved tregrensa. Alene. To uker der han skulle finne seg selv og oppnå ro i sjelen. Etter noen dager fant han en falk. En skadet falk, som ikke kunne fly. Han tok med seg falken til hytta og stelte med falken. Ga ham mat og stell i 13 dager før han tok med seg falken ut ved inngangsdøren og slapp falken fri. Fri i den forstand at han sendte falken til den andre himmelen. Kanskje slik han ville hans venner skulle gjøre mot seg selv.

Teksten er skrevet i en personal synsvinkel. Hovedpersonen, altså jeg personen, forteller hva som skjer og hvordan ting ser ut. Det meste av teksten går igjennom jeg personens tanker. Hvordan han ser ting, og hva han tenker om det.

Forfatteren har sine språklige virkemidler. Han bruker mye semikolon som ved ”Jeg var som en varm melon; de ville bringe meg i skyggen, se til at jeg ikke sprakk.” eller ”Stemningen var vennlig, beherske; man kjørte med en syk mann i lasta.”. slik skrivemåte hjelper leseren å forstå hvordan han tenker og det på en måte krydrer teksten. Teksten blir mer spennende og leseren må kanskje tenke litt.

Novellen begynner in medias res, hvor handlingen blir bygd opp fra starten. Vendepunktet i teksten er når hovedpersonen finner den skadde falken. Plutselig går tankene hans over fra død og depresjon til mer positive tanker. Men forfatteren får leserne til å tenke skikkelig i slutten når han dreper, eller slepper fri som jeg personen ville sagt, falken. Det kan tolkes på mange måter. Jeg tenkte først at det var skrevet feil i teksten. Han kunne ikke. Men så ble tankene mer og mer klare. For jeg personen var det å drepe falken en tjeneste. En vennetjeneste. Hovedpersonen må ha sett på falken som seg selv. Falken var stengt inne i en kasse, men uten å være redd. Bare veldig tankefull. Akkurat slik som han selv var forlatt på en hytte, alene, men ikke redd. Bare veldig tankefull. Han følte vel han gjorde det han selv ville vennene skulle gjort med han. Sluppet ham fri.

Handlingen foregår mest i hovedpersonens tanker, men utenom det foregår den på en hytte oppe ved fjellgrensen. Handlingen pågår i to uker. Miljøet blir skildret som tett skog og blå himmel, men han beskriver hvordan det ser ut rundt ham gjevt å trutt igjennom teksten; ”Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekratt i mannshøyde.” slike skildringer gjør at leserne danner ett bilde av hvordan det var.

Forfatteren bruker sammenligninger som ”Jeg var som en solvarm melon”. Teksten er dominert av mye punktum og komma. Slik at leseren kan få tid til å tenke, samtidig som man kan holde rytme i lesingen. Setningene er ofte veldig korte, for eksempel ”Vi har ei hytte. Nesten oppe ved tregrensa. Der kan du være i fred, være deg selv. Ta deg inn igjen. Skal vi si fjorten dager? Her bruker han punktum istedenfor og, så og men.

Temaet i teksten er død, selvmord og frihet. Det var i hvert fall slik jeg tolket det. Jeg hadde trodde at hovedpersonen var over dødstankene sine sånn midt i teksten, men så kommer de jo fram igjen, som han selv sier ”Og jeg som hadde ønska alle tanker nord og ned” Jeg tror han, etter å drept disse dyrene og ha sett falken spist dem etterpå, ble mindre redd for døden. Jeg tror han innså at døden var naturlig.

Helt til slutt vil jeg si at jeg likte novellen. Bra skrevet og lett lest, men vanskelig å forstå. Jeg måtte lese den to ganger for å se om jeg overså noe. Fordi hver setning hadde stor betydning.

Ungdom trener for lite?

Ungdom og trening.
Det blir kanskje litt feil å spørre idrettselever om hvorfor ungdom trener for lite. For i klasse 2IFA, en idrettsklasse på jåttå har vi ett bra treningsmiljø hvor vi alle trener hver ukedag. Men jeg synes ikke at ungdom idag trener lite, i hvertfall ikke i mitt miljø, men slik som det er i dag har alle ungdommer masse gode treningstilbud. Det er idrettslag i omtrent alle idretter og det er masse treningssentre rundt omkring. Det å si at ungdom trener for lite er å være litt for generaliserende. Vis det er noen som ikke trener er det deres valg. For det er nokk av tilbud. De som ikke trener gjør det vel ikke fordi de ikke liker fysisk aktivitet.



Jeg tror det er større andel av voksne som ikke trener. De som sitter inne på kontoret og jobber på pcen hele dagen. Men så har staten gjort at alle ungdommer som går på skole har gym minst en dag i uka. Tilbudet for å drive idrett er så godt at det trengs ikke gjør så mye mer. De som vil trene har tilbudet.


Når det gjelder yngre barn er omtrent alle med i idrettslag. 70% av barn mellom 6-10 år var medlem av ett idrettslag i 2000. Men det med lek på fritiden kan bli litt mindre naturlig en før. Nå har vi tettbebygde steder med kun en lekeplass. Før lekte barn i naturen, mens nå skal barn bli passet på på grunn av biler og trafikk osv. Men på en annen side har vi mye større idrettslag og flere idrettsanlegg hvor barn kan leke og være i fysisk aktivitet.

Problemet idag er at mange slutter i idrettslag når de når alderen 14-16 år. Det er når konkurransen innen idretten blir viktigere. Kanskje konkurranse blir for viktig. Mange trenere blir for ivrige til å vinne. Men vis folk slutter i idrettslag er det viktig at de fortsatt trener, enten på treningssenter eller med kamerater på grusbanen i nabolaget.

Norskprosjekt - VG

GoAnimate.com: Norskprosjekt

Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Hedda Gabler

I dag har jeg lest Hedda Gabler som er skrevet av Henrik Ibsen. Hedda Gabler ble utgitt i 1890, og er et av Ibsen's mest kjente skuespill.

Boka handler om at de har flyttet inn i et nytt hus, men Hedda mistrives. Både ekteskap og økonomien er basert på at Tesman skal få ei stilling som prosessor. Tesman blir fortvilet når han får høre av assessor Brack at han kan får konkurranse om stillingen fra Eilert Løvborg, som tidligere har vært sammen med Hedda. Hedda derimot, ser ut til å ta det helt med ro. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og assessor Brack på fest. Der drikker han seg full og mister manuskriptet. Tesman finner det og gir det til Hedda. Hun forteller ikke til Eilert at hun har manuskriptet, men oppfordrer han til å ta selvmord. Hun gir han en av pistolene hun har fått av faren sin. Etter at Eilert har gått, brenner hun manuskriptet.


Personskildring av Hedda
Hedda er hovedpersonen i Henrik Ibsens's bok ''Hedda Gabler''. Hun heter Hedda Tesman etter hennes ektemann som heter Jørgen Tesman. Ibsen. En grunn til Heddas problemer er hennes frykt for nærhet og seksuell kontakt med menn, dette er et problem hun også har i sitt ekteskap. Hedda er en veldig selvopptatt kvinne. Dette kommer veldig frem hvis vi trekker inn "narsissistisk personlighetsforstyrrelse". Hun er flink til å få mennesker til å gjøre akkurat som hun vil, dette skjer uten at de engang vet at hun har gitt dem denne ideèn. Hedda virker som en veldig kompleks person, som ikke er enkel å tolke.

Tommeliten

I den norske så handler det om Tommeliten som er kun en tomme stor. En dag vil hans mor at tommeliten skal ut å fri. Hun synes det er på tide med en kone. De drar mot en kongsgård med en stor prinsesse. På veien hjemmer tommeliten seg flere ganger, blandt annet i hestens mana, nase og øyra. Når de kommer fram er tommeliten for liten til å spise av maten, så han må sitte på skål-kanten. Da prinsessen skulle legge en skje i grøten til tommeliten draff hun tommeliten og han falt nedi grøten og druknet i smørøyet.

Den engleske er det mer detaljer om hvordan Tommeliten ble skapt, vi følger Tommeliten gjennomlivet hans. I den engelske versjonen følger vi Tommeliten nesten hele livet, og vi får høre om nesten alle uhellene. for eksempel alle gangene han nesten ble spist av forskjellige dyr. I dette eventyret kommer døden til Tommeliten veldig brått. Typiske eventyrtrekk i dette eventyret er overnaturlige vesner, en hovedperson og forskjellige bipersoner.



Forskjellen på den norske og den engelske versjonen av Tommeliten, er blant annet at i den norske finnes ikke merlin. I den norske er historien mye kortere forhold til den engelske. Det er litt kjekkere å lese den engelsk versjonen pga mye mer detaljer og vi får vite litt mer om Tommelitens liv.