Bokmålstentamen - Analyse av novelle

Fikk akuratt tilbake Bokmålstentamenen min som vi hadde her om dagen. Dette var en litt anderledes tentamen fordi vi skulle analysere tekst istedenfor å skrive en foretelling om ett emne, som er det vanlige tentamen-oppsettet. Uansett gikk det ganske bra. Er meget fornøyd med karakteren 4. Her er min analyse, enjoy.

En falkpleiers bekjennelser

”En falkpleiers bekjennelser” er en novelle skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Den ble skrevet i 1988 og var en av mange noveller i novellesamlingen Jesus står i porten.

Novellen handler om en jeg-person som vi ikke får vite navnet på. Denne personen passet ikke helt inn i samfunnet, og gikk rundt med selvmordtanker. Hans venner, eller ”De” som de blir nevnt som i teksten, så at hovedpersonen trengte hjelp og sendte ham derfor vekk en to ukers tid til en hytte oppe ved tregrensa. Alene. To uker der han skulle finne seg selv og oppnå ro i sjelen. Etter noen dager fant han en falk. En skadet falk, som ikke kunne fly. Han tok med seg falken til hytta og stelte med falken. Ga ham mat og stell i 13 dager før han tok med seg falken ut ved inngangsdøren og slapp falken fri. Fri i den forstand at han sendte falken til den andre himmelen. Kanskje slik han ville hans venner skulle gjøre mot seg selv.

Teksten er skrevet i en personal synsvinkel. Hovedpersonen, altså jeg personen, forteller hva som skjer og hvordan ting ser ut. Det meste av teksten går igjennom jeg personens tanker. Hvordan han ser ting, og hva han tenker om det.

Forfatteren har sine språklige virkemidler. Han bruker mye semikolon som ved ”Jeg var som en varm melon; de ville bringe meg i skyggen, se til at jeg ikke sprakk.” eller ”Stemningen var vennlig, beherske; man kjørte med en syk mann i lasta.”. slik skrivemåte hjelper leseren å forstå hvordan han tenker og det på en måte krydrer teksten. Teksten blir mer spennende og leseren må kanskje tenke litt.

Novellen begynner in medias res, hvor handlingen blir bygd opp fra starten. Vendepunktet i teksten er når hovedpersonen finner den skadde falken. Plutselig går tankene hans over fra død og depresjon til mer positive tanker. Men forfatteren får leserne til å tenke skikkelig i slutten når han dreper, eller slepper fri som jeg personen ville sagt, falken. Det kan tolkes på mange måter. Jeg tenkte først at det var skrevet feil i teksten. Han kunne ikke. Men så ble tankene mer og mer klare. For jeg personen var det å drepe falken en tjeneste. En vennetjeneste. Hovedpersonen må ha sett på falken som seg selv. Falken var stengt inne i en kasse, men uten å være redd. Bare veldig tankefull. Akkurat slik som han selv var forlatt på en hytte, alene, men ikke redd. Bare veldig tankefull. Han følte vel han gjorde det han selv ville vennene skulle gjort med han. Sluppet ham fri.

Handlingen foregår mest i hovedpersonens tanker, men utenom det foregår den på en hytte oppe ved fjellgrensen. Handlingen pågår i to uker. Miljøet blir skildret som tett skog og blå himmel, men han beskriver hvordan det ser ut rundt ham gjevt å trutt igjennom teksten; ”Rett ved stien sto fjellet i et lutrende fremspring, og i skyggen under hammeren var marka tett bevokst med et tornekratt i mannshøyde.” slike skildringer gjør at leserne danner ett bilde av hvordan det var.

Forfatteren bruker sammenligninger som ”Jeg var som en solvarm melon”. Teksten er dominert av mye punktum og komma. Slik at leseren kan få tid til å tenke, samtidig som man kan holde rytme i lesingen. Setningene er ofte veldig korte, for eksempel ”Vi har ei hytte. Nesten oppe ved tregrensa. Der kan du være i fred, være deg selv. Ta deg inn igjen. Skal vi si fjorten dager? Her bruker han punktum istedenfor og, så og men.

Temaet i teksten er død, selvmord og frihet. Det var i hvert fall slik jeg tolket det. Jeg hadde trodde at hovedpersonen var over dødstankene sine sånn midt i teksten, men så kommer de jo fram igjen, som han selv sier ”Og jeg som hadde ønska alle tanker nord og ned” Jeg tror han, etter å drept disse dyrene og ha sett falken spist dem etterpå, ble mindre redd for døden. Jeg tror han innså at døden var naturlig.

Helt til slutt vil jeg si at jeg likte novellen. Bra skrevet og lett lest, men vanskelig å forstå. Jeg måtte lese den to ganger for å se om jeg overså noe. Fordi hver setning hadde stor betydning.